Select Page

17.04.2020 – 31.05.2020

Åpningstider:
tor– søn kl. 12–16

Vernissage:
17/04 kl. 18:00 – 21:00

Entrée
Markeveien 4b
http://entreebergen.no


Karbonfangst og lagring (CCS teknologi) er blitt beskrevet som en sentral teknologi for å hindre eller i det minste redusere den katastrofale globale oppvarmingen. Denne soloutstillingen presenterer for første gang den nye filmen “Carbon and Captivity” (4K, 33 min., AT/NO 2020), en film delvis innspilt på teknologisenteret Mongstad (TCM) rett utenfor Bergen sommeren 2019, hvor karbonfangst og lagring har blitt utført på et eksperimentelt nivå siden 2012. I flere tiår har nasjonalstater og politikere vist seg ikke i stand til å avkarbonisere økonomien. Oljeselskaper har finansiert benektelse av klimaendringer i et kvart århundre mens deres egne forskere ga dem bevis på fremtidig katastrofe. I et øyeblikk hvor de fleste føler effektene av klimaendringer i sine egne liv, har oljeselskaper endret sine strategier og presser nå på en generell bruk av teknologiske prosedyrer som gjør at de kan fortsette å utvinne olje. Filmen og utstillingen stiller fundamentale spørsmål om demokrati: Hvem styrer det globale klimaet? Hvem har teknologiske, økonomiske og politiske midler til å gripe inn i/endre klimaet? Hvordan kan det avgjøres om en stat burde få lov til å påvirke klimaet, når denne innflytelsen sannsynligvis vil få effekter andre steder?


English
Carbon capture and storage (CCS technology) has been described as a key technology to prevent or at least reduce the catastrophic global warming. The solo exhibition presents for the first time the artists’ new film “Carbon and Captivity” (4K, 33 min., AT/NO 2020), a film partly recorded at the Mongstad Technology Center (TCM) just outside Bergen in the summer of 2019, where carbon capture and storage have been performed at an experimental level since 2012. For decades, nation states and politicians have proven unable to decarbonize the economy. Oil corporations have funded climate change denial for a quarter century while their own scientists plied them with proofs of disaster. At a moment when most people feel the effects of climate change in their own lives, oil corporations have changed their strategies and are now pushing for the generalized use of technological procedures that would allow them to continue extracting oil. The film and exhibition poses fundamental questions about democracy: Who controls the global climate? Who has technological, economic and political means to intervene in / change the climate? How can it be decided whether a state should be allowed to influence the climate, when this influence is likely to have an impact elsewhere?