Select Page

25/05/2017 – 13/08/2017

Åpningstider:

Tir–søn kl. 11:00–17:00

Tor kl. 11:00–20:00

Vernissage:

25/05 kl. 13:00 – 15:00

I «Polymorphous Magical Substance» presenterer Espen Gleditsch en ny tolkning av sin egen utstilling fra 2016, som først ble vist ved Kunstnerforbundet i Oslo. Utstillingen består av en serie polaroidfotografier av modernistisk arkitektur.

Åpning
25. mai kl 13.00

Gleditsch arbeider med det fotografiske mediets begrensninger, eller fotografiet som opphav til meningsforskyvninger og feiltolkninger i en kulturhistorisk sammenheng. I White Lies (2015) undersøker han for eksempel svarthvitt-fotografiets betydning for ettertidens oppfatning av funksjonalistisk arkitektur som hvit. I et annet verk har han gjort inngående fotografiske studier av Marcel Duchamps The Large Glass, med utgangspunkt i Moderna Museets to kopier av verket. Den første av disse kopiene, laget av Ulf Linde i 1961, baserte seg på et ufullstendig utvalg svarthvite fotografier og endte derfor opp med feile farger.

I «Polymorphous Magical Substance» fotograferer Gleditsch arkitektoniske interiører med polaroidkamera. Han vektlegger de maleriske sidene ved arkitekturen, i skjæringspunktet mellom det konkrete og det abstrakte, i møtet mellom lys, farge, form og flate. Det intime polaroidformatet tillater ingen form for etterbehandling og justering i etterkant, og kan i så måte betegnes som fotografiets akvarell. Det gjengir heller ikke farger nøyaktig slik de er i virkeligheten, men skaper sitt eget fargeskjema. I utstillingen inngår fotografiene i en scenografi hvor galleriets vegger er malt med farger som ble benyttet på fasadene i den historisk viktige boligutstillingen Weissenhofsiedlung i Stuttgart i 1927. I et forsøk på å rekonstruere boligutstillingens offisielle fargeskjema, har Gleditsch undersøkt historiske arkiver og samarbeidet med profesjonelle restaurasjonskonservatorer.

In “Polymorphous Magical Substance” Espen Gleditsch presents a new interpretation of his exhibition from 2016, first shown at Kunstnerforbundet in Oslo. The exhibition consists of a series of polaroid photographs of modernist architecture and painted walls.

Gleditsch works with both the limitations of the photographic medium, and the photograph as the origin of various misinterpretations and displacements of meaning. In White Lies (2015) he explored the way in which posterity has (inaccurately) recorded Functionalist architecture as white, through its documentation in black-and-white photography. In another work, he has made detailed photographic studies of Marcel Duchamp’s The Large Glass, with a point of departure in Moderna Museet’s two replicas of the work. The first of these, made by Ulf Linde in 1961, was based on an incomplete set of black-and-white photographs and therefore ended up being reproduced with the wrong colours.

In “Polymorphous Magical Substance” Gleditsch photographs architectural interiors with a polaroid camera. He emphasizes the painterly aspects of the architecture through the encounter of light, colour, form and surface. The intimate polaroid format permits no form of retouching or post-production and in that respect might be likened to a watercolour painting. But nor does it render colours exactly as they are in reality; it creates or imposes its own chromatic scheme.

Bergen Kunsthall – NO.5

Rasmus Meyers allé 5

www.kunsthall.no