17/02/2017 – 19/03/2017
Åpningstider:
Ons–son kl. 12:00–17:00
Vernissage:
17/02 kl. 19:00 – 21:00
Glassyke er en betegnelse på som glass smuldrer opp på grunn av feil i
den kjemiske sammensetningen. Det kan også henvise til den tilstanden
mange glasskunstnere befinner seg i når de først begynner å mestre
krevende glassblåsingsteknikker. Et vanlig symptom på glassyke er
fravær av et personlig uttrykk i materialet. Tilstanden kan være
vanskelig å behandle, men enkelte finner vei ut:
Ammy Olofsson bruker møtet mellom kunsthåndverk og teknologi til å
undersøke vår selvoppfattelse og våre roller i forskjellige
sammenhenger. Selv om hun er skolert i teknikkene for glassblåsing er
det underordnet i hennes uttrykk. Olofsson har tatt rollen som Mad
Scientist og konstruert glasskulpturer som også er fungerende
datamaskiner.
Bjørn Friborgs glasskulpturer er store og maskuline, men strippet for
flinkhet, skjønnhet og mesterlighet. Objektene er svarte og organiske.
Rør med presist kappede endestykker penetrerer de nærmest kollapsede
glasskroppene. Glasset har fått juling, det har blitt mishandlet og
torturert av en mann i krig med materialet.
I Simon Klenells arbeider ser du spor etter tradisjonell
glassindustri, samtidig som han gjør flere uventede grep. Det slipte
glasset har blitt gjenoppvarmet, strukket og bøyd. Varmt glass har
blitt tilført og får bevege seg fritt over den slipte overflaten. Noe
går i oppløsning, det flyter ut, kontrollen ebber, men objektene er
iøynefallende vakre. Det slående og overraskende resultatet beror på
Klenells mesterlige utføring av håndverket.
Utstillingen er kuratert av Vidar Koksvik som del av hans MA i kuratorpraksis.
Glass disease makes glass turn into dust due to a chemical error in the composition. A different type of glass disease is the condition wherein many glass artists finds themselves when they start to master the art of glassblowing. It’s not easily cured, the glass is too seductive. But some find a way out:
In Ammy Olofsson’s work craft and technology meet to investigate our self-perception in various contexts. Even if she is trained as a glassmaker her technique comes secondary in her expression. The glass plays different parts and she herself plays the part of the mad scientist constructing glass sculptures that also work as computers.
Bjørn Friborg’s pieces are big and masculine, but free from cleverness, beauty and mastery. The glass bodies are black and organic and on the verge of collapse, penetrated by glass tubes. The glass has been abused and tortured by a man at war with the material.
In Simon Klenell’s work we sense decades of glass history, but unsettling twists confuses us. The cut crystal has been reheated, stretched and bent, hot glass has been added, let to flow freely over the surface. Something is out of tune, control and order but strikingly beautiful and surprising.
The exhibition is curated by Vidar Koksvik as part of his MA in curatorial practices.
S12 Galleri og Verksted
Skostredet 12/ sparebankgaten 4
www.s12.no