Select Page

26/05/2017 – 28/05/2017

Åpningstider:

Fre kl. 19:00–21:00

Lør–søn kl. 12:00–16:00

Vernissage:

26/05 kl. 19:00 – 21:00

“A bitch called Harold” er et samarbeidsprosjekt mellom Kaare Ruud og Amalie Vestergaard Olsen.

Det er en kortfilm som følger hverdagen til to unge mennesker med to forskjellige bakgrunner. Det finnes ingen etiketter for filmen, utenom målet om å utforske forskjellene til de to individene portrettert. Det er et stort fokus på monologer, dialoger og stillbilder som beskriver essensen av emosjoner som enten er fraværende eller ekstreme, både I nåtid og fortid. Filmen er et resultat av et ønske om å skape en platform hvor man kan prate og utforske et individs opplevelse av depresjon.

Kaare Ruud (1993) har falskt minne syndrome. Han baserer sine verker på gamle fotografier fra hans barndom og ungdomsperiode, hvor han fyller inn ettersom hva som gir mening om man følger hukommelsen, han forsøker å gjenlive et minne ved å bruke materialer som fulgte med I epoken og hans tilstand. Noe som resulterer I abstrakte malerier, portretter og “malerier”.

Amalie Vestergaard Olsen (1990) jobber med fotografi, video, tekstbaserte verker og tegninger. Hun samlerer og arkiverer opplevelser og sinnstilstander rundt seg. Hun jobber med historiefortellinger og utforsker dette I forskjellige medier. Hennes verker utforsker også sårbarhet og hun beveger seg inn og ut av en personlig og en privat sfære hvor alt kan være ubekvemt og eller ukomfortabelt.

«A bitch called Harold» is a project between the Kaare Ruud and Amalie Vestergaard Olsen

A short film following the everyday lives of two youths with different backgrounds, with no special intentions of goal but the research of it. Including monologues, dialogues and stills describing a sense of emotion that is either lacking or extreme. Both documenting the present and the past. The film is a result of the wish to create a common platform where we can explore an individuals experience take on depression.

Kaare Ruud (1993) is suffering from false memory syndrome.
He base his works on old photographies from his childhood and adolescence, filling in what makes sense due to lack of memory, trying to match the materials with era and the state of mind of during the time, resulting in abstract paintings and «paintings».

Amalie Vestergaard Olsen (1990) is working with photography, video, text and drawings, collecting and archiving experiences around her. She works with storytelling and explores it in different medias. Her work often explores vulnerability and tries to dive into a personal and private sphere where everything can be very awkward and uncomfortable.

Bokboden

Marken 37b

http://galleribokboden.net