20/09/2019 – 20/10/2019

Åpningstider:
tir– fre kl. 11–16
lør– søn kl. 12–16

Vernissage:
20/09 kl. 18:00 – 21:00

KRAFT Bergen
Vågsallmenningen 12
http://kraftkunst.no

Espelien har i de siste årene dykket ned i blåleire som materiale og som en inngang til sted og historiefortelling. I blåleire fra byggeplasser i Oslo gjemmer det seg historier om geologi, arkeologi, byutvikling, politikk, science fiction og industri. Hun jobber også med å forstå teknologi. Fra hvordan en teglproduksjon foregår med graving av leire, produksjon, bygging av ovn og brenning, til blåleire i møtet med digital teknologi og hvordan disse maskinene er bygd opp.

Utgangspunktet for utstillingen på KRAFT er hvordan Espelien tilnærmer seg digital teknologi gjennom arbeidet med en 3D skanning av et arkeologisk utgravingsfelt i Oslo sentrum. Skanningen av båtvraket Paléhaven har hun fått tilgang til av arkeologer på Norsk Maritimt Museum, noe som for dem er en del av dokumentasjonen under en utgraving. For henne er dette digitale landskapet et ikke-sted mellom fortiden og framtiden. Hvilke visuelle, etiske og filosofiske rom finnes når et landskap blir skannet, laget om til en digital 3D form gjennom forskjellige programvarer, delt opp i lag og printet ut i leirepølser gjennom en maskin? Hvert steg i prosessen etterlater spor i form av unøyaktigheter i det ferdigbrendte og nye spørsmål om håndverk, maskiner, materialitet og sted oppstår.

In recent years, Espelien has dived into blue clay, using it as a material to explore place and storytelling. Hidden in the blue clay from construction sites in Oslo are stories of geology, archeology, urban development, politics, science fiction and industry. She also studies technology, from how bricks are produced from the excavation of clay – their production and firing – to the mechanics of how blue clay meets digital technology.

The exhibition at KRAFT shows Espelien´s approach to digital technology through her work with a 3d scan of an archaeological excavation site in downtown Oslo. Archaeologists at the Norwegian Maritime Museum gave her access to the scans of the Paléhaven shipwreck, which to them comprises part of the documentation an excavation. For her, this digital landscape is a non-place between the past and the future. What visual, ethical and philosophical spaces exist when a landscape is scanned, transformed into a digital 3D model through various software, split into layers and printed out in clay sausages through a machine? Each step in the process leaves traces from inaccuracies and raises new questions about craft, machinery, materiality and place.