Select Page

13/04/2018 – 03/06/2018

Åpningstider:

ons– €son kl. 12–18

Vernissage:

13/04 kl. 18:00 – 21:00

Norwegian Landscapes with Pine av den velkjente estiske maleren Konrad Mägi (1878-1925) var trolig malt ved Skotterud i 1910 på slutten av kunstnerens to og et halvt år lange opphold i Norge. Mägis arbeider er i dag noen av de mest verdifulle maleriene som sirkulerer i det estiske kunstmarkedet, og potensielle funn og salg av en dem kan utgjøre ett års finansiering for et lokalt, privat drevet galleri. I motsetning til arbeidenes verdi i dag, ble Norwegian Landscapes malt med grovt lerret og tynne strøk. Dette vitner om Mägis heller dårlige situasjon den gang. Fra et historisk synspunkt kan maleriets materielle egenskaper derfor sies å være mer verdifull enn en formal analyse av selve bilde.

I Mihkel Ilus sin praksis ser vi antydningen av en ny type maleri. Kunstnerens oppfatning er at gjennom store deler av det 20. århundre, har maleriet vært et medie for følelser og altfor sentrert rundt det kreative individet. Ilus er på jakt etter en måte å male på som ikke forteller historier. Han midler er fortsattt lerret, olje og tre, men hans måte å kombinere dem på skaper ukonvensjonelle former – benker, stropper, bøtter, vimpler, for å nevne noe. Selv om de endelige objektene ikke er bilder i tradisjonell forstand, er de stadig gjenkjennelige som malerier, og indikerer at det fortsatt er noe tidløst med måten en maler relaterer til, og behandler materialene sine.

Norwegian Landscape with Pine by the well known Estonian painter Konrad Mägi (1878-1925) was most likely painted in Skotterud in 1910, at the end of the artist’s two-and-a-half year stay in Norway. Mägi’s works are one of the most valuable paintings circulating in the Estonian art market today, and finding and selling on one can make or break a year in the life of a local private gallery. In contrast to the current value of the work, the coarse canvas and thin layers of paint on the small Norwegian Landscape bear witness to Mägi’s poor financial situation at the time. From the point of view of a historian the material qualities of the painting can thus be more valuable than a formal analysis of the image itself.

In the work of Mihkel Ilus we see a proposition for a new kind of painting. In his mind, for most of the 20th century, painting was largely a vessel for emotions and too much centred on the creative individual. Ilus is in search of a mode of painting that does not necessarily tell any stories. His tools are still canvas, oil and wood, but he combines these to create unconventional forms – benches, loadbelts, buckets, pennant banners etc. Even though the final objects are not images in the conventional sense, they are still very recognisable as paintings, indicating that there still is something timeless about the way a painter relates to and treats his materials.

Hordaland kunstsenter

Klosteret 17, 5005 Bergen

www.kunstsenter.no