16/03/2018 – 25/03/2018

Åpningstider:

ons– €son kl. 12–18

 

 

Vernissage:

16/03 kl. 19:00 – 22:00

Hvis blåfargen i havet var en illusjon, ville det gjort noen forskjell? Grønt hav, blå skjerm, grønn himmel. I utstillingen «I like the blue they added» undersøker Jade Ronat-Mallié turismens kunstighet ved å betrakte det som et teater for en melankolsk realitet. Inspirert av absurd teater, stiller Ronat-Mallié spørsmål ved turistnæringens konsumerisme og tilegnelse av steder, og ser på den illusoriske lysten vi har til å slippe unna vår trivielle hverdag. Ved å anta rollen som “dåren” som ikke ser lenger enn sin egen nese, ønsker kunstneren at fasaden skal slå sprekker. Hun ber oss se i en annen retning hvor det ikke lenger dreier seg om det ettertraktede landskapet, fritid eller underholdning, men heller søke skjønnheten i tomhet, stillstand og illusjon. Arbeidene forsøker å etterligne turistnæringens verden på samme måte som en turist forsøker å etterligne stedet vedkommende besøker. De pågående arbeidene som vises i utstillingen sjonglerer kunstnerens egen erfaring av Norge med hennes forestilling, og ut fra dette oppstår heterotopiske og poetiske rom; en blå skjerm hvor enhver kan la seg fordype seg i sin egen fortelling.

If the blue of the sea was an illusion, would it make any difference? Green sea, blue screen, green sky. In the exhibition «I like the blue they added», Jade Ronat-Mallié explores the artificiality of tourism by considering it as a theatre for a melancholic reality. Inspired by the Theatre of the Absurd Ronat-Mallié questions, both poetically and subjectively, tourism’s consumerism and appropriation of space, looking at the illusory desire to escape a trivial reality which always ends up catching up with us. By choosing to be ‘the fool’ who looks at the finger instead of looking at the sky, the artist proposes to make a dent in this facade. She asks us to look in another direction, where the subject is not the coveted landscapes and the culture of leisure/entertainment anymore, but instead the beauty of emptiness, suspension and illusion. The work seeks to appropriate the world of tourism, just as a tourist seeks to appropriate the world around them. The work in progress shown in the exhibition juggles her own experience of Norway and her imagination in order to create heterotopian and poetic spaces; a blue screen in which everyone can become immersed in their own narrative.

Hordaland kunstsenter

Klosteret 17

kunstsenter.no