24/05/2018 – 12/08/2018

Åpningstider:

tue– €sun kl. 11–17

thu  kl. 11–20

Vernissage:

24/05 kl. 20:00 – 22:00

Ved første øyekast kan Jurczaks motiver synes tilforlatelige og utelukkende vakre, ettersom det er den rike sammenstillingen av farger, ulike materialer, blandingen av flate billedmønstre og skulpturelle former som slår en først, og som skaper et dynamisk og nærmest dekorativt helhetsinntrykk av utstillingen. Går man tettere på, og dykker dypere ned i ikonografien, vil man imidlertid se at de tilsynelatende enkle motivene rommer en drømmeaktig tvetydighet som leder mot det ugjennomtrengelige, dystre og uhyggelige. I maleriene Bzzz og Bzzz Bzzz (begge 2013) vises for eksempel tids- og kjønnsløse figurer uten øyne som trykker på ringeklokker til usynlige dører, mens det prosaiske begrepet «fyrstikkhode» får ny og bisarr klang når vi dreier blikket videre til verket Zapalki (Match) fra 2014 og finner de to nevnte figurenes ansiktsprofiler gjenskapt i den røde svovelen. Kritiker Pablo Larios fanget denne understrømmen av ubehag, da han i en anmeldelse av utstillingen i Frieze skrev: «There’s the nightmarish suggestion that a head is a thing lit on fire, or that the head ‘buzzes’ like a doorbell».

At first glance Jurczak’s motifs may seem innocent and exclusively beautiful, since it is the rich combination of colours and different materials, the mixture of flat image patterns and sculptural forms, that first strikes you, and which creates a dynamic, rather decorative overall impression of the exhibition. If you look closer and go deeper into the iconography, though, you will see that the apparently simple motifs involve a dreamlike ambiguity that points towards the impenetrable, sombre and eerie. The paintings Bzzz and Bzzz Bzzz (both 2013), for example, show timeless and sexless figures without eyes who are ringing doorbells to invisible doors, while the prosaic concept “match head” takes on new and bizarre associations when we gaze further at the work Zapalki (Match) from 2014 and find the facial features of the two aforementioned figures recreated in the red sulphur. The critic Pablo Larios picked up on this undercurrent of unease when he wrote in a review of the exhibition in Frieze: “There’s the nightmarish suggestion that a head is a thing lit on fire, or that the head ‘buzzes’ like a doorbell”.

Bergen Kunsthall

Rasmus Meyers Allè 5

kunsthall.no