07/09/2019

Åpningstider:

sat kl. 17–02

Vernissage:

BELGIN

http://bergenassembly.no

lørdag, 7.9.
17.00–02.00

•Diskusjoner, performance, filmvisninger og ritualer

•Andreas Angelidakis, Antonio Centeno, Laressa Dickey, Eva Egermann, Magdalena Freudenschuss, María García, Göksu Kunak a.k.a Gucci Chunk og Laure M. Hiendl, Jemina Lindholm, Georgy Mamedov, Daniel Mariblanca, Pedro G. Romero, Liz Rosenfeld, Valentine Tanz/Vala T. Foltyn, Mariana Valencia, Jeremy Wade

•Utviklet av Paul B. Preciado, Viktor Neumann

•Belgin, Rasmus-Meyers allé 3, 5015 Bergen
•Gratis inngang
•ingen registrering, kom og gå som du vil
•Arrangementet foregår på engelsk

5pm–2am

•A programme of discussions, performances, screenings, and rituals

•Andreas Angelidakis, Antonio Centeno, Laressa Dickey, Eva Egermann, Magdalena Freudenschuss, María García, Göksu Kunak a.k.a Gucci Chunk and Laure M. Hiendl, Jemina Lindholm, Georgy Mamedov, Daniel Mariblanca, Pedro G. Romero, Liz Rosenfeld, Valentine Tanz/Vala T. Foltyn, Mariana Valencia, Jeremy Wade

Parliament of Bodies (PoB) ble utviklet av Paul B. Preciado som del av documenta 14, med aktivitet både i Aten og Kassel. Viktor Neumann ble deretter også med i prosjektet. Etter documenta 14 har prosjektet beveget seg videre til andre kontekster, og blitt omdannet til en apatride (uoffisiell, uavhengig og antipatriarkalsk) institusjon uten stiftelsesdokument eller vedtekter. Det er et sted for kulturell aktivisme og et kritisk verktøy for kollektivt å kunne forestille seg og skape andre måter å produsere, reprodusere og styre kunnskap og liv, synlighet og påvirkning på.

Under Bergen Assembly 2019 skal Parliament of Bodies integrere såkalte Open Form Societies som allerede finnes, i tillegg til å opprette nye slike grupper basert på lokale kontekster, personer og miljøer. Open Form Societies er inspirert både av Open Form-metodologien til arkitekten Oskar Hansen og de motkulturelle foreningene som kjempet mot slaveriet sent på 1700-tallet. Gruppene er selvlærende og selvorganiserte, og de skal generere egne aktiviteter og sette sin egen kritiske agenda. Målet med Parliament of Bodies er å skape et stort antifascistisk, antirasistisk og transfeministisk aksjonsnettverk innenfor kunstinstitusjoner, med tilknytninger til personer fra ulike disipliner.

Impossible Parliaments er en del av Parliament of Bodies-prosjektet som springer ut fra begrensningene i at politiske handlinger oftest utføres av sterke, virile, sunne politiske subjekter. Impossible Parliaments stiller spørsmål ved modellen for politisk forsamling: som kommunikasjon mellom likemenn med mål om å oppnå enighet. I løpet av Bergen Assembly 2019 skal Impossible Parliaments utforske politiske og estetiske praksiser som overskrider forsamlingens form. Disse åpne, offentlige samlingene utfordrer den tradisjonelle formen for utstilling og etablerte rutiner for biennalers sideprogrammer, like mye som de utfordrer forestillingen om forsamlinger av frie, jevnbyrdige og habile borgere. Impossible Parliaments tar utgangspunkt i arbeidene til kunstneren Lorenza Böttner, og utforsker og problematiserer somatisk-politisk meningsmotstand og normative skillelinjer mellom sykdom og sunnhet – blant annet gjennom å fokusere på spesifikk kunnskap og praksis som utøves av de som gjennom historien har blitt sett på som «syke» eller «dysfunksjonelle».

•Admission free
•no registration necessary, pop by any time throughout the night
•in English

For its gathering during the opening days of Bergen Assembly 2019, The Society of Friends of Lorenza Böttner calls for an extraordinary meeting of the Parliament of Bodies, questioning the hegemonic idea of artistic and political action as based on a strong, virile, healthy and medically normalised political subject. Thus the PoB mutates into the Impossible Parliaments. Attentive to other forms of producing knowledge and other types of sensorial experiences, the Impossible Parliaments question the model of the assembly as a series of acts of communication between equal ‘able bodies’ destined to achieve consensus. 

Within the context of Bergen Assembly 2019, the Impossible Parliaments explore political and aesthetic practices that go beyond the form of the assembly and contest the traditional frameworks of the exhibition and the public programme as well as the public gathering of human, walking, speaking, ‘normal’ subjects. Taking as their starting point the work of artist Lorenza Böttner (1959–1994), the Impossible Parliaments explore somato-political dissidence, calling into question normative distinctions between sickness and health, and focusing on specific knowledges and practices of those historically considered ‘sick’, ‘fat’, ‘dysphoric’ or ‘deficient’.

Bearing in mind artist and writer Johanna Hedva’s question of ‘How do you throw a brick through the window of a bank if you can’t get out of bed?’, as much as writer Dodie Bellamy’s prophecy that ‘When the sick rule the world, mortality will be sexy’, the Impossible Parliaments call to traverse the abled-bodied regime by coming together, in pain as much as in joy, to create alliances in and through sickness, and to understand care work not as a medical or ethical task but as one of the potential sites of the radical enlargement of the public sphere. Understanding abled-bodiedness as not only a political privilege and a technology of oppression, but also as an accidental, momentary state, its differences become cultural phenomena and public feelings, neoliberal symptoms and reactions towards ecological toxicities, political categories and powerful strategies of refusal.

We call the sick and the crips, the weak and the fragile, the depressed, the addicted and the failed to celebrate the refusal of being considered as inefficient recourses to a system which is itself inherently broken. We call all other bodies that resist being subjugated to the pharmarcopornographic, capitalist and liberal demands of limitless growth and profitability that are fundamentally interwoven with techniques of abled-bodied, heteronormative, colonial, racial and ecological oppressions.

In the context of Actually, the Dead Are Not Dead and following the crip and queer time perceptions, the Impossible Parliaments simultaneously seek to challenge the predominance of time-bound bodies within and beyond the realms of capital and the nation-state and to disrupt the chrono-normative logics through considering blissful and sensual dynamics of binding, longing and belonging, beyond somato-political or temporal limitations.